BIKINI & BURKA

Den som tilsynelatende virker som vre den eviglange diskusjonen blant oss i Norge er om de muslimske damene skal f lov til bre hijab eller niqab. Vi nsker det ikke inn i politiet (noe som jeg for s vidt kan forst, da en politibetjent skal vre nytral), det er en diskusjon vi fr ta en annen gang. Men nr man begynner snakke om at de ikke skal f lov til ha p seg hijaben sin i hverdagen, det er da jeg lurer p hva slags verden jeg har blitt fdt inn i. "De har kommet til Norge, s da fr de kle seg slik etter". Jeeeeesuuus. Er du virkelig seris?

For det frste, kan du vennligst forklare meg hvordan en nordmann kler seg? Jeg visste nemlig ikke at nordmenn har en spesiell mte kle seg p. I Norge setter vi pris p at vi er et fritt land, ikke sant? Vi har ytringsfriheten, vi kan kle oss som vi vil, vi kan gjre "hva vi vil". S fantastisk, ikke sant? Jeg kan g rundt i bikini jeg, om jeg vil det. Det har jeg lov til. Det syns alle er s fint. Men s kommer det da, nei, muslimene kan ikke kle seg i burka, hijab eller niqab? HVORFOR IKKE? Om dette er plagg de vil kle seg i, la de kle seg i det da vel. Vi er individer, vi bestemmer over oss selv. Alts, jeg kunne gjerne tenkt meg forby mennesker g i helhvitt (alts hvit bukse og for eksempel hvit genser), dette fordi jeg syns det er stygt. Men jeg er ikke idiot, jeg bestemmer vel ikke hva andre skal kle seg i. Det er opp til de selv.

Du bestemmer hva du vil g i. Jeg bestemmer hva jeg vil g i. S enkelt er det. Men s kommer stjernekommentaren over alle stjernekommentarer da. "Nr vi kommer til deres land, m vi dekke oss til. Da m vi flge de. Da fr de gjre det nr de kommer til Norge ogs". Kjre gode gud i himmelporten. Hvor skal jeg begynne? For det frste her ogs, er vi tre r i hodet? I disse landene da, hvor dette er tilfelle, alts muslimske landene, skal vi virkelig kjre p med; "De gjr snn, s da gjr vi det snn ogs". Jeg syns det er idiotisk at et land skal bestemme hvordan mennesker gr kledd, men vi trenger ikke vre barnslige kjre p samme greia tilbake bare fordi noen land er slik. Hva skjedde med vre "The better man!". Burde vi ikke heller vre stolte da, og si at vet du hva kjre muslimske kvinner, g i burkaen, niqaben eller hijaben om du vil. Det er DITT valg, og vi respekterer det dersom du vil g i dette plagget. For det andre, s m vi ogs tenke p at individene som kommer til Norge, det er nok ikke de som har bestemt at man m g tildekket i hjemlandet, det er det styremakten som har. Ikke de. S hvorfor "hevne" seg p noen som faktisk er uskyldige. La folk g kledd som de vil. (Bare dropp helhvitt aaa. Haha).

KULTUR & FLERKULTURALITET

Et flerkulturelt samfunn. Et flerkulturelt Norge. Barnevern i et flerkulturelt samfunn. Flerkulturelt forbyggende arbeid med barn og unge. Vi er flerkulturelle. Fokuset p det flerkulturelle har i de senere r blitt strre og strre kan det virke som. Jeg vil n vise dere et utdrag fra en oppgave jeg skrev tidligere i r, som jeg synes er en interessant synsvinkel vi kan se p flerkulturalitet p.

Denne synsvinkelen er basert p Olav Kasin (2008) sin artikkel Flerkulturell - hva er det og hvem er det? Her i Norge definerer vi oss som er flerkulturelt land, ofte med henvisninger til et mangfold av andre etnisiteter enn vr egen. Men selve begrepet flerkulturell er lite nyansert. Begrepet "kan forsts som et forsk p anerkjenne at det er forskjeller p folk" (Kasin, 2008). Kasin (2008) skriver i sin artikkel at problemet er ikke begrepet i seg selv, men snarere at det sjelden blir presisert hva som legges i det. Det er nettopp her man kan se at hvordan begrepet p noen mter kan vre med p skape strre skiller i samfunnet enn hva det bidrar til mangfold og anerkjennelse.

Flere vil nok si at Norge blir mer og mer flerkulturelt, og at utviklingen av dette i hovedsak har kommet de siste rene.

Det f tenker p er at Norge i alle r har vrt flerkulturelt. For hva tenker du p som norsk kultur? Typisk slik man beskriver Norge er med den norske bondekultur, tusser og troll, vi beskriver oss selv som pne, et land med likestilling og en aksept for den man er, det er dette Eriksen (2010) skriver om i sin bok Samfunn, det er det han kaller identitetsstrategier. Alts vi beskriver Norge slik "det burde vre!" Vi bruker det Kasin (2008) beskriver som en normativ beskrivelse, alts hvordan verden burde vre, fremfor en objektiv beskrivelse, hvordan verden egentlig er. For Norge bestr av s mye mer en bondekultur, tusser og troll, vi er flerkulturelle, og dette var vi ogs fr den store innvandringen p 70-tallet. Hvordan? Kultur handler om "erfaring, vektlegging og praktisering av forskjeller i samfunnet, forskjeller mellom grupper og individer" (Kasin, 2008). Det finnes kulturforskjeller om man reiser 1 time utenfor sitt bosted. Det finnes kulturforskjeller om man reiser fra bygda og ned til byen. Det finnes kulturforskjeller fra mitt hus til min venninnes hus. Overalt vil man kunne finne ulike kulturer, det varierer fra familie til familie, fra menneske til menneske. Kan vi ikke da si at Norge alltid har vrt flerkulturelt?

Kan vi si at fra barnehagealder at vi allerede mter annen kultur, og at fremmedkultur er noe alle mennesker stter p daglig? Vi er et land som er flerkulturelt, gjennom ulike etnisiteter, like etnisiteter, p tvers av religioner, p tvers av politisk ststed, hver eneste dag mter vi kulturer som er "fremmede".

S hvorfor er vi s opptatt av at "utlendingene" som kommer hit skal tilpasse seg vr kultur p alle mulige mter. Hvorfor er vi s redd for at vr egen kultur skal bli visket ut? Vi kan egentlig si det slik at jo, vi har en felles kultur her i Norge, samtidig som vi ikke har det. Beklager mtte break it down for you, men bondekulturen vi hadde back in thedays, den har vrt visket ut ganske lenge. Vi kunne spurt enhver mann p gata, om hva typisk norsk er. Alle hadde svart noe, alle hadde hatt sin oppfatning av hva det er. Og mange hadde svart forskjellige ting.

Alle individer, i alle land, har sin egen kultur. Mange tilhrer flere kulturer. Hvorfor kan vi ikke bare akseptere det? Vi m lre oss akseptere at andre mennesker, og da srskilt ikke-etnisk norske har andre kulturer enn oss. Det skader da ikke oss at vi ikke alle er like gjr det det? Vi m godta kulturforskjeller, s fremt kulturen ikke kommer i konflikt med loven selvsagt.

Jeg syns i grunn det er ganske ironisk at vi maser og maser om at vre nye landsmenn m tilpasse seg vr kultur, at de m droppe burkaen, de skal ikke f lov til bygge seg mosker, vi blir forbanna nr andre flagg enn det norske er se i 17.mai toget. Hvorfor det? Hvorfor irriterer det deg? Vi er jo snn selv, nr vi kommer til et annet land skal vi p dd og liv vise fram vr kultur, og hva det er vre norsk (hva n enn det er). Flertallet av nordmenn (uten at jeg egentlig kan si det, fordi jeg har ingen statistikk eller forskning vise til, kun mine fordommer. Ja, jeg er fordomsfull og generaliserende jeg ogs), nr de er i utlandet, hvor velger de ofte dra? Jo der hvor det f.eks er en norsk restaurant. Pensjonistene flytter til Spania, hvem menger de seg med? Jo andre nordmenn. Lrer de seg spansk? Nei ftallet gjr ikke det. Ser vi en nordmann p tv i utlandet s er det ofte "She's from Norway, she?s from my country". Det er helt greit. Det er bra vre stolt av landet sitt, bra og holde p sin kultur. Det er ingen som har bedt deg droppe " vre norsk". Det jeg ber deg om, er akseptere, og ikke minst sette pris p kulturer annet enn din egen. Du velger over deg selv, du trenger ikke bli en del av den. Er det ikke bare hyggelig at de kan bygge seg en mosk f et sted g til i henhold til deres religion? Om du hadde vrt kristen, Jehovas Vitne, Pinsevennosv, hadde vel du ogs satt pris p f hatt et sted du kan g til for flge din religion?

Nr det er sagt synes jeg selvflgelig det er viktig at nye beboere i Norge integrerer seg, og blir en del av det norske samfunn. Poenget mitt er bare at de kan gjre det uten mtte gi slipp p sin kultur. Det gr faktisk an vre deltakeri flere kulturer, og det er jo det som er s innmari fint.

Hurra for mangfold. Hurra for ulikheter. Og ikke minst, hurra for det flerkulturelle.

REFERANSER
Eriksen, H. T. (2010). Samfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Kasin, O. (2008). Flerkulturell - hva er det og hvem er det? I A.M. Otterstad (Red.)

Profesjonsutvelse og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget.


TEKSTILMARKED OG PLUSS PLUSS

Her forleden dag, jeg kanke helt huske hvilken dag, var vi p tekstilmarked i Quatre Bornes. En by rundt 25 minutter vekk fra hvor vi bor i Flic en Flac.

Tekstilmarked var gy. Det mase boder, tett i tett inni en hall (les: inni blikkvegger.) med masse folk overalt, og folk som roper til deg for de skal selge sitt produkt. Det ble ikke akkurat stor handel p oss, men fikk handla et hndkle hver, samt litt forskjellig til husholdningen. Haha.

Har filma fra markedet, s det kan jeg jo legge ut nr vi fr bedre internett. Har tatt en del filmer, for fange stemninga litt.

Stakk ogs p et kjpesenter i Quatre Bornes etterp, hvor vi kikka litt, men handelen ble gjort p Spar.

Igr var vi ogs en tur i Quatre Bornes, hvor vi fiksa internett. Vi har ftt kontakt med en kjempe st dame, som vi kan ringe til nr som helst, s kjrer hun oss. Det er nydelig.

Etter internett fiksing, og opp deiging, stakk vi over til de andre jentene p pool party. Ingen bada. Men vi satt rundt bassenget da. Haha. Der drakk vi, og skravla, og lekte aldri aldri. Hha. Vi skulle visst bli bedre kjent. S n vet alle sex ting om alle. Nice.

Vi stakk ut alle sammen p et utested kalt Shout. Det var det maaaasssse folk, og lang k. Men siden vi er hvite og jenter (og det er ikke tull engang) slapp vi ken og kom inn med engang. Utestedet var kult, det er ute, s blir ikke s varmt heldigvis, men i en liten krok er det et dansegulv, der dansa vi, og da ble det svett.

Vi kjent med Stan fra England, og Sam og Fabrice fra Mauritius. Hyggelige karer, hvor de to sistnevnte kjrte oss hjem, og inviterte oss til strandfest i dag. S det tror jeg kanskje vi skal.

FORRESTEN! Veronica, Camilla og jeg ble invitert med i hindu bryllup. Sskenbarnet til Divash skal gifte seg, og han spurte om vi ville vre med. S i lpet av neste uke skal vi ut kjpe snn indisk kjole greie. Vet ikke hva det heter. Meeen, vi gleder oss. Det blir helt magisk. Jeg har hatt lyst til det siden jeg s et indisk bryllup p TV3.

Det som er kjedelig her, btw, er at en del ting, snn som indisk kjole, er det ikke fixed prices p. S vi m ha med oss de kompisene vre for at vi ikke skal bli lurt. De prver alltid lure bleikfisene som kommer ned hit. Vi har allerede blitt lurt et par ganger av for eksempel taxisjfrer. Haha

ROASTED CHICKEN

Vi var en tur p praksisstedet i overigr (ja, jeg skriver overigr, ikke forigrs. Haha), p praksisstedet fikk vi utdelt litt informasjon om hvor vi skulle jobbe, og videre plan for neste uke, da vi har litt felles opplegg alle studentene. Skal ha lynkurs i kreolsk, beske de forskjellige praksisstedene osv. Camilla, Veronica, Danielle og jeg skal jobbe p Terre Des Paix, hvor det, slik jeg forstod, jobbes med fosterhjem, fosterbarn osv. S det ble jeg i grunn veldig fornyd med.

Etter vi hadde vrt p praksisstedet ble det selvflgelig en tur p stranden. Hvor jeg, som er s hvit som en paracet, sovna i sola. Og ja, jeg er flink til smre meg, men det er tydeligvis noen steder jeg glemte smre meg. Eller jeg smrte meg ikke godt nok, fordi jeg har knall rde armer, er knall rd nederst p halsen, p sida av halsen, den ene reflippen, og opp fttene. Med andre ord, jeg ser digg ut. Haha. Nr vi er p restauranter, eller barer p kvelden, spr alle meg; are you burned? No shit sier jeg da. (haha. Kul?)

Jeg er ogs knall rd p haka, og i barten. Og i panna. I tillegg blei haka fucked up, og jeg lurer p om de helvetes brennkoppene har kommet snikende tilbake dit. Jeg hper og ber om at det bare er soleksem, men vi fr se.

Etter min lille sovnings p stranda, stakk vi hjem, ordna oss, og gikk for mte to gutter som Veronica Staalen, (hu var her i fjor) kjente. Vikesh og Divash het de. To veldig hyggelige gutter. De hjalp oss med f et lokalt mobilnummer, og det legger jeg ut etterp, hvis du vil sende en melding. S stakk vi p stranda og drakk litt l i solnedgangen. Haha. Klisjeeee.

Gutta ble med p restaurant med alle vi ti jentene etterp, for spise litt. Det var veldig hyggelig. Deretter stakk vi igjen p Mafiozzo bar, og satt og kosa oss der alle sammen til det var legge tid.

FRAMME I MAURITIUS

Da har vi ankommet selveste Afrika, nrmere sagt Mauritius. Eller, vi kom fram i gr da, men vi har fortsatt ikke ftt anskaffet oss internett. Det vil si, dette er skrevet p iPaden, s vet ikke helt nr dette innlegget fr sett dagens lys. Anyways, her er vi alts. Frste jeg tenkte, da flyet svev sin gang ned mot flyplassen var; her var det fryktelig grnt og frodig. Det var til og med fjell. Haha. Typisk tanke hos meg, det er at Afrika det er rken. rken og trke.

Her er det varmt, akkurat hvor varmt vet jeg faktisk ikke. Men det er varmt, og for meg som omtrent gr i tskjorte p vinters tid, s er det jvli varmt. Jeg blir jo varm bare jeg ser en halv solstrle, men det er vel noe jeg kommer til venne meg til det ogs.

Alle tenker p Mauritius som paradis p jord. Her er det luksus og hvite strender som gjelder. Det var vel oppfattelsen min ogs, hvertfall nr du googler bilder av stedet vi er p, Flic en flac, det ser helt dryt ut. Og det er jo p mange mter veldig vakkert her, men bilder juger ogs. Dette kommer kanskje som en bombe, men det er faktisk andre ting enn strender her ogs. Haha. For all del, det er fint her, det er masse folk, liv i gatene til enhver tid og ikke minst, en nyydelig hvit strand, som ingen ende vil ta, med nydelig grnn-bltt vann, som er det indiske hav.

Apropos stranda, det er s koselig der, det er familier som er samlet overalt, de slr opp telt, spiser mat sammen, spiller p trommer og danser. Er du p stranda p dagen gjr de dette, er du der p kvelden s gjelder det samme. Det er ogs biler som str parkert langs veien, hvor baggasjerommet er fylt opp av basskasser og hyttalere, hvor mennesker er samla rundt, og koser seg med musikken og tar seg noen l. (Tror forresten de er glad i fast and the furious her, for det er mange overstyla plastikk biler her, akkompanert av neonlys under. En hadde ogs lys i felgene. Haha.) Det er veldig liv her hele tida, og vi gr ofte forbi hus ogs, hvor mange sitter sammen, og gjerne tar seg et slag p tromma.

Det blir mye l, pina colada og mojitos da. Hvertfall forelpig. Det er s hyggelig barer her. Haha. Hyggelige priser er det forsvidt ogs. Men, n skal det jo sies at i forhold til Norge, s holder de fleste andre land hyggelige priser p alkohol.

To venner fikk vi oss i dag ogs. Kevin og Ben. Litt skeptiske, som vi nordmenn typisk er (som jeg forvrig hater, og som jeg har skrevet om tidligere) satt vi oss etterhvert p bord med de. Ben var drita, og ville ta fistbump med Camilla hele tida. Haha. Det kan jeg like. Kevin var veldig hyggelig, og kunne fikse oss (de kan alltid fikse noe, haha) btturer for en billig penge. Dermed fikk jeg mitt frste nummer til en lokal Mauritiusianer (jeg vet a faen hva de kalles egentlig). S vi skal ut p bttur, se p delfiner, kanskje scooba dive, og grille p Coconut Island. Nevnte jeg at det kostet 1200 rz (del p rundt 4) og det var all inclusive? Elsker skryte. Haha!

2 down, 85 to go. Shit. Det er lenge ass. Men tror det kommer til g fort. Vi har allerede vrt her i to hele dager, og det har gtt fort. Snart begynner vi i praksis ogs, og kommer til ha mye av dagen fylt opp. Og det kan vre greit, fordi jeg har kost meg i disse to dagene, men og bare gjre hva jeg vil, ligge p stranda, slappe av dagen lang, ja, det hadde jeg blitt jvli lei av om jeg skulle gjort i 87 dager. Men det er fint at vi har fridager innimellom, da nyter vi de slappe dagene mer.

Dett var dett for denne gang. Kommenter litt her da, s vet jeg at dere flger litt med p meg der hjemme. Jeg savner dere alle sammen vakre mennesker, og jeg er glad i dere <3

Oppdaterer snart igjen!

AVREISE

Om 24 timer, eller nei, faktisk 23 timer forlater jeg hjemmet mitt for siste gang. Huset jeg har bodd i siden jeg var elleve, skal selges mens jeg er vekk. Om 23 timer forlater jeg et hus, som p et vis ikke er der nr jeg kommer hjem.

Om 23 timer sitter jeg i bilen p vei til Gardermoen, og jeg skal vre vekk i 3 mneder.

Om 48 timer er jeg i Afrika. Nrmere sagt, Mauritius. Jeg gleder meg fryktelig. Jeg er veldig spent.

Men jeg gruer meg litt ogs. Om 23 timer forlater jeg vennene mine. Alle de fine flotte venninnene og kameratene mine. Om 23 timer forlater jeg familien min. Mamma, pappa, sster, bror og mitt kjre tantebarn. Mommo og besse. Sskenbarn, tanter og onkler.

3 mneder er ikke s lenge sier alle. Og nei, det er vel egentlig ikke det. Men, det er noe annet vre den som skal dra vekk, den som er igjen hjemme har fortsatt alle rundt seg. flytte fra venninner dersom man skal studere i en annen by i Norge, er annerledes enn dra til et annet land. Hvorfor? Man har ikke mulighet til like mye kontakt som man har innad i Norge. Jeg kan jo ikke akkurat ringe s mye jeg vil for 199,- i mneden i Mauritius. Det er heller ikke like stor mulighet til sitte p internett til enhver tid.

Jeg vet savnet kommer til bli stort. Derfor skriver jeg det her, s dere vet det. Jeg er ikke den som viser mest flelser ved for eksempel avskjeder, jeg er ikke typen som grter (meen, kan jo hende det skjer i morgen. Haha). Men dere skal vite, kjre venner og familie, at jeg setter utrolig pris p dere alle sammen, og dere betyr MYE FOR MEG. Hver enkelt av dere. Og jeg kommer til tenke p dere, mer enn dere kommer til tenke p meg. Hahaha.

Uansett, jeg er ikke bare emo fordi jeg skal dra. Haha. Merka det ble veldig dystert. Jeg skal jo tross alt dra med mine to flotte venninner, Camilla og Veronica! Og vi kommer til f det heeeelt fantastisk sammen, og f en helt syk opplevelse. Jeg gleder meg. Gleder meg til utfordre meg selv, leve i et annet land, ta del i andre kulturer og leve litt utenfor komfort sona mi. Og det kommer til g fort, det gjr det. Men jeg vil savne dere uansett.

<3

PENHET

Norge. Vrt fagre land. Norge blir beskrevet som et liiite land (eller som hovedstaden i Sverige. Haha), et lite land med ytringsfrihet, penhet, mennesker som bryr seg om hverandre, samhold osv. (Og selvflgelig nevnes, fjorder og fjell, troll, bunad) Anyway.
Det jeg sitter ofte tenker p er det med penhet. Vi er et pent samfunn. Men er vi egentlig det?
P overflaten s kanskje ja. Fordi i forhold til andre land stoler vi kanskje mer p hverandre, det finnes tusenvis av mennesker som ikke lser dra p huset sitt. Er det fordi kriminaliteten i Norge er lav? Vi setter bikkja og barnevogna utafor butikken, uten tenke p at noen kommer til stjele den. Andre land (les: USA) ler av oss nr de ser hvordan systemet vrt er nr vi skal stemme p politiske partier. Vi sender bankkort i posten, pin koder i posten. Posten legger gjerne pakker utafor inngangsdra vres, om vi ikke er hjemme, eller det ikke er plass i postkassa. (Broren min sin iPhone ble lagt utenfor dren vres her om dagen.) Sensitiv informasjon blir som nevnt lagt i postkassene vres, postkassene vi ikke har noen form for ls p.

Snn sett er vi nok et pent samfunn. P overflaten. Men er vi det som individer? De aller fleste av oss er ikke det.
Vi snakker ikke med fremmede mennesker, smiler sjeldent til mennesker vi gr forbi som vi ikke kjenner, vi tilbyr sjeldent hjelpe fremmede vi ser kunne trengt hjelp, og vi hater sitte med fremmed p bussen.

Og nettopp det, er med p bekrefte mitt synspunkt, vi er i grunn ikke s jvla pne. Snakker du med mennesker fra andre land, fra f.eks Bosnia, Tyrkia osv, vil de fleste si det samme. Vi prater ikke med ukjente mennesker. I deres hjemland er det normalt at fremmede sitter sammen p bussen, og det prates bde om hvordan det gr med barna, om de har barn, hvordan de selv har det, og alt mulig annet. Hva gjr vi i Norge om en fremmed setter seg ved siden av oss p bussen? Vi klister oss omtrent oppi veggen, snur ryggen til, eller putter headphonsa i ret, og setter musikken p full guffe.

Jeg har en tendens til vre snn selv. Jeg setter meg alltid i dobbeltsetet hvor ingen sitter fra fr. Er det fullt p bussen, og en ny person kommer inn, later jeg gjerne som jeg sover, og har beina opp i nabosetet. Alt for ung den pinlige seansen det er sitte med en man ikke kjenner. Men hvor mye kulere hadde det ikke vrt bare satt i gang en prat? Hvor mye fortere hadde ikke bussturen gtt, dersom man kunne sitti pratet med noen? Men vi gjr det ikke, og skjer det, blir vi ofte sett p som rare, eller man blir mistenkeliggjort.

Er jeg ute kjrer i et ukjent omrde, og stopper bilen for sprre en forbispaserende om hvor den og den gata er, blir jeg kikka p med et blikk fylt av redsel omtrent. Enten det, eller s fortsetter personen g. Det virker lissom som om det er fryktelig uvant at en fremmed snakker til deg.

Det hender, nr jeg er ute gr, at jeg smiler til de menneskene jeg gr forbi. Og da blir jeg ogs som regel bare sett p med et rart blikk. Folk vet ikke hvordan de skal reagere nr en fremmed "tar kontakt!" Men, nr sant skal sies, veldig mange, spesielt av den eldre garde, smiler tilbake og sier hei nr jeg smiler til de. Jeg tenker, hvor koselig hadde det ikke vrt om alle kunne gitt hverandre et smil, i stedefor stirre hardt i bakken og ke tempo nr de passerer noen. (haha. N hres jeg gladkristen ut.)

Men det skal ogs sies, jeg har prvd hjelpe fremmede. Strekke ut en hnd, (bare for beskrive det p enda en gladkristen mte) men da blir hvertfall folk rare. Vi var p ikea for ikke veldig lenge siden, da jeg s en fru trille to vogner. Noe hun penbart strevde veldig med. Det var ikke langt til kassa, s jeg gikk bort til hu, spurte om hun trengte hjelp. Skulle tro jeg sa noe helt vilt, fordi det blikket jeg fikk var rart, og hun sa bare, kort og godt, nei.
Mest sannsynlig er jo dette nettopp fordi vi har en s liten kultur for hjelpe fremmede her i Norge, s nr vi en sjelden gang opplever det, vet vi ikke hvordan vi skal reagere.

Eller den gangen jeg kjrte fra Siljan ned til Skien. Det var vinter og kaldt, og det stod en gammel mann og ventet p bussen. s tenkte jeg p alle de tusen gangene jeg har bda p livet over vente p bussen, og bare hpa p at noen kjrte forbi og tok meg med, s derfor stoppet jeg, for hre om han ville sitte p nedover. Jeg stoppet opp, spurte om han ville kjre med til Skien. Han kikket s vidt p meg, og sa at nei, han skulle ta bussen.

Javel. S ikke gidd ta i mot min store genersitet. Haha!

Eller, den gangen, for ikke mange mnedene siden, da Marthe og jeg var p vei til Bergen. P vegen skulle vi innom sskenbarnet mitt som har kjpt et hus oppi et boligfelt. Opp dit, er det en million bratte bakker. S kjrte vi oppover der, og jeg ser en stakkars liten jente streve med g oppover. Igjen tenker jeg p meg selv. og hvor mange ganger jeg bda over mtte g hjem den stygge oppoverbakken opp til huset mitt. S jeg sier til Marthe, skal vi stoppe hre om hu vil sitte p. Det fikk jeg beskjed om at vi ikke kunne gjre, fordi det var rart, og da trodde sikkert folk jeg var pedofil. HAHa. Selvflgelig tullet hun, men det er noe i det.

Vi blir skeptiske nr folk vil hjelpe. Vi tror enten de er ute etter noe, eller at det ligger noe mer bak, enn bare det vre snill. det syns jeg egentlig er rart, selv om jeg er slik selv, fordi vi stoler lissom spass mye p hverandre snn ellers. Vi lar naboen vite hvor nklene vre ligger, vi lser ikke huset, bilen osv. Men ta i mot hjelp, det skal vi vre skeptiske mot?

Det henger ikke helt p greip.

SKILSMISSE KIDS

Da har den tiden i livet kommet.
Min mor og min far skal skille seg.
(N kommer mamma sikkert til drepe meg, som skriver dette, fordi hu hater alt som heter offentlighet, mens jeg deler det meste, p godt og vondt) Jeg er ikke fan av at "tabubelagte" temaer ikke skal snakkes om.

Derfor skriver jeg n om at jeg skal bli skilsmisse barn, jeg og min to ssken.

Er det kjipt? Ja, det er kjipt. Var det forventa? Ja, det var forventa. Er de venner? Ja, de er venner.

Alt er forsvidt greit, forholdet er bedre n enn hva det har vrt. Det er en lettere tone. Det er ikke anspenthet lenger.
Og det er deilig, for alle parter.

Men det er kjedelig. Kjedelig fordi vi skal selge barndomshjemmet vrt. Eller, hjemmet jeg har bodd i siden jeg var 11.
Kjedelig fordi jeg p et vis aldri vil kunne dra "hjem" igjen. Rart og unaturlig fordi at nr jeg skal bo for meg selv, og skal beske mamma og pappa, er det noe jeg m gjre hver for seg.

Rart og ekkelt fordi de sikkert etterhvert kommer til finne seg nye partnere. Skal jeg lissom f en stemor, eller en stefar? Er det fortsatt lov til kikke i kjleskapet da, og ta hva jeg vil? Eller m jeg f godkjenning av den nye partneren da? Fr jeg fortsatt lov til ha nkkel lse meg inn nr jeg vil? Kan jeg stikke innom nr de ikke er hjemme, og bffe med meg litt mat?

Etter all sannsynlighet vil jeg, nr jeg kommer hjem fra Mauritius ikke ha hjemmet mitt komme hjem til lenger. Jeg fr ikke tatt avskjed med huset p en mte. Huset er ikke mitt hus lenger nr jeg vender tilbake til Norge. Da vil det vre en annen familie som bor i det.

Ikke meg. Ikke pappa. Ikke mamma. ikke bror. Det er ikke noen Langkaas der lenger. Vi er familie fortsatt, men er p en annen side er vi ikke det lenger heller. Mest sannsynlig vil jeg ikke lenger vre Siljan jente.

Fr var jeg jenta fra Siljan. Med to foreldre som var gift i mange herrens r. Som bodde i det store hvite huset p toppen av Snurrsen, med broren sin og katten Mulf. Sttt og stadig kom sster, og tantebarn innom sov over. Vi spiste middager sammen ofte, prata hyt, laga mye liv, drakk vin sammen, s p film sammen. Hele den store familien. Og s kom det gjerne noen venninner innom ogs.

N kommer jeg ikke til vre det lenger. Jeg har ikke to gifte foreldre lenger. Jeg har ikke et stort hvitt hus lenger. Jeg bor ikke med mamma OG pappa lenger. Ikke vet jeg om jeg vil ha en katt fortsatt. Ikke vil sster komme med tantebarnet mitt sove over. Tantebarnet mitt har ikke eget rom lenger. Det vil ikke lenger bli hele familien samla for spise middag, skravle, le og drikke vin lenger. Eller ha tv kvelder. Vi vil vre splitta.

En mor og far i hver sin leilighet eller hvert sitt hus. Det blir aldri det samme. Hjemmet kan ikke skapes p samme mte lenger. Det vil alltid vre en som mangler, enten jeg er hos mamma eller pappa. Vi er ikke hele. Vi er uferdige. Og ingen kan fylle den ene som mangler, uten foreldrene mine selv.

Men det er snn det er. Begge lever. Begge fr det kanskje bedre p denne mten?

Men allikevel tenker jeg mye p meg selv, hvor er hjemmet mitt nr jeg kommer til Norge etter ha vrt i Mauritius? Vil jeg noen gang fle meg hjemme?

Men det gr bra alts. jeg har det fint.
Det er bare innmari kjipt.

FINT MED BLOGG

Det som er fint med ha blogg, er mulighetene til dele tankene sine med andre.
Muligheten til f frem et budskap, muligheten til bli hrt, og kunne dele det med andre.

Jeg liker dele ting. Jeg er pen og rlig. Jeg liker nr jeg vet folk leser bloggen min, og jeg liker p et vis nr jeg fr kommentarer fra folk at jeg skriver bra, eller at jeg har en fin blogg osv osv.

Men samtidig s blir jeg litt rar ogs. Hvertfall nr jeg begynner tenke p at noen ganger kan jeg vre litt for rlig. S plutselig vet "alle" om det jeg skriver. For p et vis tenker jeg ikke p at vennene mine leser bloggen. Jeg tenker ikke alltid p at noen leser den i det hele tatt. S blir jeg tatt litt p senga, og blir litt flau. Men som sagt, samtidig veldig glad. Det er hyggelig bli sett og hrt. Absolutt.

Men det er nr jeg sitter med mine innerste tanker, tanker jeg ikke deler med noen, men som jeg skriver ned p dataen, som jeg har lyst til skrive i et blogginnlegg, at det holder meg litt igjen, det faktum at folk faktisk leser det jeg skriver. Det er ambivalent det forholdet jeg har til blogging, fordi jeg skriver jo for bli sett og hrt. Men samtidig s har jeg lyst til skrive ting, som jeg ikke vil folk skal snakke om. eller, det er vanskelig forklare, men jeg har lyst til skrive alle disse tankene som kverner i hodet mitt, og folk kan gjerne lese det. S lenge de ikke kommenterer p at de har lest det. eller, jeg vil jo f kommentarer ogs. Det er vanskelig forklare.

Poenget er, at jeg har et hodet som tenker mye. For det meste positivt. Men ogs en del negativ. Og s er det mye rare tanker da. Veldig mye rare tanker. Og mye tanker, som er uforstelige, selv for meg selv. Som det blogginnlegget her, jeg vet ikke hva jeg vil fram til. Jeg vet ikke om det har noen sammenheng. Men plutselig s fikk jeg bare lyst til skrive. Og dette renner ut av meg.

jeg klarer ikke stoppe opp. Alt vil ut p engang.

Hvertfall, jeg er rlig. Jeg ser p meg selv som en rlig person. Men samtidig er jeg fryktelig urlig. Fordi jeg sier jeg er s innmari rlig. Men det er mye jeg holder inni meg. Noen ganger, her p bloggen, s har jeg lyst skrive om ubrukelig venninner, om mennesker jeg misliker, om hvor mongo jeg kan vre av og til, og mitt siste kjresteforhold og mye annet privateting. Jeg er selektivt rlig.

Og s er jeg rlig p at jeg ikke er rlig, hvis du skjnner. Og s prver jeg vre rlig om at jeg ikke liker vre helt rlig. Dette er ting jeg tenker ofte p. Vi mennesker er s kompliserte. Det liker jeg. jeg liker det sre.

Jeg har hundrevis av slike notater p dataen min. Der er jeg 99% rlig. Der skriver jeg det innerste, hvertfall nesten alt av de innerste tanker, der er det mye rart. Og det har jeg egentlig lyst til dele her p bloggen. Men s vil jeg det heller ikke, for jeg liker velge akkurat hvilke bilde mennesker skal ha av meg. Deler jeg det innerste inne, fler jeg ikke at jeg kan velge det. Jeg lfter frem det jeg syns er bra. og jeg jobber jvlig hardt for skjule det jeg anser som drlige sider.

og her kommer det igjen. jeg er rlig om mine feil, men jeg er egentlig ikke rlig. Fordi jeg sier egentlig ikke hva jeg vil skjule, hva jeg vil fremheve eller hva jeg mener direkte.

Jeg bare skriver. Akkurat det jeg tenker p n. Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til selv.
Men det er det her som foregr inne i hodet mitt n.

Ferdig.

SOSIAL ANGST

Som min fleste andre innlegg, er heller ikke dette det jeg vil kalle et dypt reflekterende innlegg. Temaet denne gangen er sosial angst, som jeg selv har stilt som diagnose p meg selv. Haha!

Neida. eller joda. Jeg har litt sosial angst. Sosial angst i form av at jeg opplever et sterkt ubehag i store folkemengder. Da blir jeg super stressa.
Det verste jeg kan tenke meg er g inn i klasserommet etter timen har begynt. Hvertfall om jeg er aleine. Da venter jeg heller til neste time.

Her kommer vi fram til poenget med dette innlegget. Jeg forsov meg i dag. Det vil si at jeg kom fem minutter etter at forelesningen skulle begynne. Heldigvis hadde min gode venn Ayaanle gjort det samme, s vi gikk sammen til klasserommet. Vel fremme kikker vi inn i auditoriumet, hvor alle sitter stille, og foreleseren sitter nede ved pulten.

jeg fr oppfordring p sms fra min venninne Veronica om at jeg bare kan g inn for de hadde visst ikke begynt enda. Jeg skriver tilbake at vi ikke tr, og at vi venter. Ayaanle og jeg setter oss derfor p en benk rett utafor klasserommet, og er klar for nerde p iPad2'en min. (hahaah! Det skreiv jeg bare for skryte. Jeg har nemlig ftt meg iPad2. Hurra for meg. Den fr et eget innlegg.) Uansett, der sitter vi, og aner fred og ingen fare.

Helt til dra til klasserommet plutselig blir slengt opp, og ut kommer Veronica, og sier i en relativt hy tone; Maaaaud. Foreleseren trenger hjelp med dataen.

Lettere sjokkert, og jvlig varm har jeg jo dermed ikke annet valg en g inn. Jeg kjenner jeg syns situasjonen er klein, og derfor tenker jeg, HVA faen skal jeg gjre n.

Den sosiale angsten min er rar, den gjr meg hylytt og jvlig. Som om jeg ikke er det fra fr av. S jeg entrer klasserommet, i det jeg roper ut et heLLOOOOOO, foran de 70 elevene som sitter der, med en vinkende hndbevegelse, s det s ut som jeg trodde jeg hadde et stand-up show. jeg strena bort til foreleserens data full av (falsk) selvtillit, og spr hu hva jeg kan bidra med.

(Slik jeg flte det, haha) var alles blikk rettet mot meg. Og foreleserens blikk var intet unntak. Jeg spr igjen hva problemet er, og hun kikker rart p meg. S sier hun, eeeeh. Har jeg tilkalt deg?
Jeg sier, ja, skulle jeg ikke hjelpe deg med dataen?
Hu kikker fortsatt tett p meg, og skjnner ikke en dritt. I tillegg oppdager jeg fort at prosjektoren fungerer som den skal, og power pointen er p plass.

Nr 1. Veronica hadde ikke sagt i fra at jeg skulle hjelpe foreleseren med dataen.

Nr 2. Ingen hadde hrt at hu hadde ropt p meg p gangen.

Derfor ble det rimelig kleint da jeg stod der som et nek, og trodde alle visste jeg skulle ordne med dataen. Foreleseren og klassen skjnte like lite som meg.

S stod jeg der. Ble hylytt og jvlig igjen. Nrmest skrek ut; javeeeel. Men da er det ikke noe vits i at jeg str her og driter meg ut.


Det var jvlig pinsamt. og jeg tror egentlig historien er mye festligere nr forteller den, med lydeffektene mine. Haha! Men det var pinlig. og flaut. og jeg hater sosial angst..

DET ER S MYE TRIST

Noe av det verste som kan skje oss mennesker, det er miste noen man er glad i.
Den sorgen man str igjen med virker uendelig, man skjnner ikke hvordan man noen gang skal bli glad igjen.
Det er ufattelig meningslst miste noen som str deg nr, hvertfall nr de brtt blir revet vekk.
miste personer man bryr seg s mye om, som du aldri kunne se for deg et liv uten, det er rett og slett helt jvlig.
Det finnes ikke ord som kan beskrive akkurat hvordan det er.
Man blir fysisk kvalm. Det er en uendelig sorg. Det er mrkt.

En venn av meg forsvant vekk fra denne verden p fredag. Han er ikke her mer.
Han var ikke en av mine nrmeste, han var ikke i min omgangskrets.
Han var en jeg snakket med nr vi mttes, en jeg shotta og fjasa med nr vi var ute.
Men det er allikevel for meg ufattelig trist og vondt at han er borte.

Da kan jeg ikke engang tenke meg hva hans nrmeste fler. Hans mamma, pappa, bror og sster.
Resten av familien.
Hans nrmeste venner.
Min dypeste medflelse gr til dere, mine dypeste kondolanser.

miste en s bra, en s morsom, snill og blid gutt. Det kan ikke engang forestilles hvordan dere har det.
Jeg unner ingen den smerten.

Han betydde mye for mange. Han vil bli savnet, men aldri glemt.

Hvil i fred Marius Lio, jeg hper du har det bra der du er n.
<3




Do not stand at my grave and weep
I am not there. I do not sleep.
I am a thousand winds that blow.
I am the diamond glints on snow.
I am the sunlight on ripened grain.
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning's hush
I am the swift uplifting rush.
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry;
I am not there. I did not die.

HVERDAGSHAT

For det frste, eller fr det frste. Jeg irriterer meg over at jeg er s dobbeltmoralsk. Alts;

1. JEg er av de, som irriterer meg grnn over norske veier. Jeg forbanner det norske veivesenet over for drlig jobb, jeg irriterer meg over at de str i en klynge p 10, og kikker p en person som sprayer et kryss p veien for markere et eller annet. Jeg klager og jeg klager.
Men s begynner de stakkars travene da, og skal lage vei. Da forbanner jeg det .
Da m jeg st i k, og vente p flgebil. All trafikk stopper opp, og den vanlige ruta jeg kjrer tar 40 minutter ekstra kjre. Det irriterer meg. Og det er helt idiotisk, fordi bare noen dager fr har jeg klaget p at veien jeg kjrer p er for jvlig. Jeg blir lissom aldri fornyd. Og snn er de fleste. Ingenting er lissom godt nok.

2. Jeg irriterer meg over russen. Jeg kikker p russen, og tenker for noen tapere. Tenk tro de er s tffe med den russebuksa. Jeg gremmes over de av og til. Der de lper rundt p vanngevr p strrelse med en elefant, og tror at de er de kuleste p jord. Men s vet jeg, og ikke minst husker jeg, nr jeg selv var russ. Jeg var p akkurat samme mte. Jeg trodde ikke jeg var s forbanna kul, jeg var bare glad jeg, glad for at jeg fikk vre russ. Problemet er bare det at vi fordmmer, jeg tror ikke russen tror de er kule. Jeg tror de bare koser seg. Dermed, jeg irriterer meg over meg selv.

3. Jeg hater gakk gakkene som er ute kjrer. Det vil si, ja, mopedustene som gjr seg klar til f mopedlappen. Jeg irriterer meg forsvidt over alle som kjrer scooter ogs. De bare presser seg forbi alle biler nr man str i k. Og nr de kjrer s gr det i 1 km/t. De plager meg skikkelig. Men s tenker jeg meg litt om, mopedene kan da fader ikke kjre mer enn 50 km/t, de har lissom ikke mulighet til flge trafikken overalt. De kjrer s fort som de har lov til. Og de stakkars gakk gakk barna som har kjrelreren sin med p tur, de har ftt beskjed om flge hverandre, selvflgelig m de ogs henge p lreren, s de ikke fly p ville veier. De m ogs flge tempoet, og veiene lreren kjrer. Jeg har vrt der sjl, jeg ofra jo nesten livet for komme med resten av flokken ut av et kryss. Jeg vet hvordan det er, jeg har kjrt rundt p scooter, jeg har kjrt forbi lange ker, det hadde da for svarte alle gjort om de har et lite kjrety, og muligheten er der. Det er ikke rart det er krig i verden.

Veldig random innlegg. Men dette har kvernet mye rundt i hodet mitt.

JEG HATER NOK ENGANG..

for det frste, s jeg fr det ut n ogs,


1. Kjedemeldinger, som jeg egentlig kunnet skrevet nytt innlegg om hver dag. Fordi makan til mye dritt de finner opp, skal det vre vanskelig sl. Men nok om det, det har jeg skrevet om mange ganger.

2. Amiral P, da snakker jeg srskilt om sangen "Snakke litt". Jeg kjenner jeg fr helt vondt i sjela nr den kommer. Makan til crap skal du lete lenge etter. Det blir som nr man synger p engelsk, med litt jamaican slang, det funker s vidt, men hva fr denne karen til tro at synge p norsk gebrokkent skal skaffe han ds? Jeg blir s slapp i trusa som det gr an bli. Jeg kjenner faktisk neste jeg blir litt rasistisk av hre den sangen. Neida. Men den irriterer meg, den er DRITT.

3. Noe annet som er dritt er betakaroten reklamen. Den blir jeg fryktelig flau av. Det blir s tilgjort. Alts, ja, selvflgelig blir det tilgjort nr det er manus, men det skal lissom fremst som de ikke har manus. Men s blir det s forbaska tydelig at det er manus, og s blir hele sekvensen bare awkward. For toppe hele opplegget klarer de f med en snn pinlig greie p slutten hvor det er snn; "hei. Vi har det s gy sammen, og vi er alle sheeeempe gode venninner assa."

4. Det fjerde jeg misliker er den forbaska rsavgifta som kommer i mars. Den kommer hvert r, i mars. Men den er lissom s overraskende hvert r for det. Dessuten syns jeg det er dyrt skulle betale en rsavgift p 2800 for Bernard som har kjrt p veien i 25 r. Er det ikke p tide at jeg snart slipper? Eller i hvertfall at den minker littegranne? (Ja, jeg slipper nr han er 30 r.)

5. Det snr. Alts, jeg kjpte noen hvite vans her forleden dag, de har jeg gtt med de siste solfylte dagene. I dag vkner jeg opp, kikker p facebook, og fr opplyst at det snr. S fra g med buksa bretta opp, uten jakke, uten skjerf og med solbriller, mtte jeg kle p meg stor hettergenser, og snowboardjakka igjen. Trenger jeg si mer? Sn er ut, sol er inn.

6. Hvite ting. Eller alts, jeg elsker hvite sko og hvite tskjorter. Meeen, jeg hater at hvite ting blir s fryktelig fort skittent. s er det veldig vanskelig f vekk flekker fra hvite ting. Hei jgermeister p hvit tskjorte. Fytti.

7. S er det manko p penger da. Det er alltid et hat.

TING HATE: UFLAKS

Jeg er 100% sikker p at gud ikke vil meg godt i livet.
Jeg er alltid s uheldig, faktisk s uheldig at jeg syns fryktelig synd p meg selv.
Akkurat n er jeg faktisk den som har det verst av alle i hele verden. (Nei, jeg mener selvflgelig ikke dette, men akkurat nu, i skrivende stund fles det snn.)

Frst kan jeg jo igjen fortelle da varmeanlegget, vifta eller hva faen du vil kalle det, p bilen min gikk. Dette tok jeg forsvidt med et smil, og lo litt av. Det var greit kjre med vindu oppe p vinteren, det var greit f koldbrann p trna etter endt kjretur, og det var greit at hele trynet mitt blei som en porselensdukke da jeg var framme til tenkt destinasjon, det var greit. Jeg var blid. Jeg tok det jvla bra.

Meeen, det er ikke greit n. (eller jo forsvdt for bilen gr jo ikke uansett) For ja, bilen vil faen ikek starte. Bilen stod der en vakker morgen (nrmere sagt mandag), jeg satte meg inn, var klar for skolen. Men hva skjer? Det er nesten ikke livstegn. Bernard gir s vidt fra seg et lite livstegn, en liten klikkelyd, men intet mer. Han orka ikke mer. Det var nesten s jeg gikk ut begynte ta livredding p han ved munn til munn metoden, om dette hadde gtt p en bil. WHYYY Bernard? Whyyyy? Hvorfor i helvete valgte Gud meg som personen alt skal g galt med? jeg mener, jeg er fattig, got no money, har ikke rd til fikse opp i en dritt, s valgte han meg? Hvorfor i all verden kunne han ikke valgt en av disse rike boysa (les: silverfox, les: grhra gamle menna med lmage) til f litt uflaks. De har nok penger til fikse seg ut av alt.

Okei. S da har jeg for yeblikket ikke bil. (Jeg hper det bare er batteriet som er tomt. S kryss fingra for meg er dere greie.) Men s kommer vi til grsdagen. Jeg sitter (som vanlig) og fikler med min elskede iPhone. Plutselig er dekninga borte. Javel, telefonen sls av og p. S vil den ikke mer. Den bare str der med det dumme skjermbilder om at jeg skal plukke den til iTunes. "Slide for emergency" Hurra. Etter mye frustrasjon og sinne velger jeg trykke p info "knappen" som er p skjermen. "Gjenoppretting kreves" eller hva fanden det stod.

Jaaaavel. Da mister jeg ALT som er p tlf. Hurra for meg. Men s lenge den fungerer igjen, skal jeg vre fornyd tenkte jeg. (Ja, jeg har sikkerhetskopi p dataen, s jeg kan f det meste tilbake. Men la meg syte.) Etter x-antall (les: 15 ganger) forsk med gjenoppretting, ga jeg nesten opp. men forskte meg en aller siste gang. da gikk det jaggu. Takk skal du ha. Lykkelig som en dritt var jeg, selv om jeg fikk angst av alle de ukjente nummerene jeg fikk melding av.

S kommer dagen i dag. Intetanende og uten forvarsel skjer det igjen. "Slide for fuckings emergency". Hva i helvete har jeg gjort galt? Hva i Jomfru Marias navn har jeg gjort galt? S da sitter jeg her da. Sur p livet. Sur p alle. Alt er dritt. Du er dritt. Dataen er dritt. Jeg er dritt. Verden er dritt.

Pver gjenopprette for 100000 gang. Men jeg sitter her fortsatt. uten s mye som et lite hp langt der borte i den jvla smale tunnelen om at lykkens dag skal komme. La meg d. Eller bare gi meg penger. Velg du.

Ikke bil. Ikke mobil. Hei jeg heter viggo.

TING HATE: FATTIGDOM

Basert p overskriften tror du kanskje jeg skal skrive et voldsomt dypt og reflekterende innlegg om fattigdom, og alle de stakkarsene dette rammer. Om hvor godt vi har det i Norge, og hvor bortskjemte vi er, som ikke setter pris p en dritt.

Det skal jeg derimot ikke. Selv om jeg forsvidt kan st innefor setningene over. Jeg skal dog heller, vre av de overflatiske, og materialistiske som klager over at jeg er lei av ha drlig rd, og at studenter fr ALT for lite penger. For ja, det mener jeg.

Penger er en god vei til lykke. Penger kan p mange mter vre lykke. Du som leser n gremmer deg sikkert over meg, men gr du litt inn i deg selv s vet du at du p mange mte er enig. Jeg sier ikke at penger ndvendigvis er alt som skal til for gjre en person glad. For det tror jeg ikke. Men har du alt annet p stell, et liv du i bunn og grunn er fornyd med, med gode venner og familie, samt hyggelig dagligdagse gjreml, ja, da tror jeg penger kan vre prikken over i'en glede messig.

De som ikke vil innrmme det, er enten de som tror de ikke er overflatiske, som nekter godta at jo, ALLE mennesker er p et eller annet niv overflatiske, og sugne p materialistiske ting. Eller s har vi miljaktivist typene, kunstnere eller slike sjeler, som mener vi kan leve p det naturen har tilby, og grenser sin levestandard til det minimalistiske. Men uansett, alt koster penger, nesten alt vi nsker oss koster penger.

Om du nsker deg en ny bil, et hus, en bt, nye tits, ny kropp, ja, selv om du nsker leve i ett med naturen, og ikke forurensning, det koster jaggu penger det .

Jeg er alldeles ikke overflatisk, jeg vil heller pst at jeg er ganske realistisk. Jeg er gjerne den frste som sier at jeg hadde vrt enda mer lykkelig dersom jeg hadde hatt mer penger. Det er ikke til stikke under en pizza at det vre student er et puslespill i henhold til f pengene til strekke til. Det er vel sjeldent jeg kan stikke gjre akkurat hva jeg vil, uten at jeg m tenke p om jeg har penger til det. Skal jeg p tur, s ligger mastercard gjelda lusker bak ryggen, fortere enn jeg fr sagt hei.

Penger hadde gjort meg glad. I dag satte jeg meg p Ray Bansa mine. De er ekte. De ble delagt. Og jeg blei sur som en dritt. Hvorfor? De koster mye penger, og jeg har ikke rd til kjpe meg nye. Alts, hadde jeg hatt nok penger, hadde jeg vel strengt talt ikke blitt s lei meg.
Samme dagen skal det nevnes at jeg kjrte litt ut med Bernard, alts bilen min. Ingen skade skjedde, men bilen mtte trekkes ls bakover, noe som frte til at frontfangeren min byde seg u, og ble delagt. Hadde jeg hatt penger = jeg hadde ikke blitt s sur, og latt det delegge hele dagen.

Jeg kan ogs tilfye at strmregningen kom her om dagen. 16 000 ,-! Hurra! GI MEG PENGER!!

Med penger kunne jeg deltatt p konserter jeg vil p, jeg kunne gitt bilen mitt et bedre liv, jeg kunne kjpt meg alle de klrne jeg sikler p, skoa jeg kikker p, sofaen jeg vil ha, bordet jeg vil ha, leiligheten jeg vil ha, tutgrammofonen jeg sikler p, og alt mulig annet jeg vil ha, eller har lyst til gjre.

Ikke misforst, jeg har alt jeg trenger. Men vi er mennesker, vi vil alltid ha litt til. det er dessverre slik at cash is king. Penger gjr alt mye enklere, jeg hadde ikke trengt bekymre meg for om jeg har rd til rsavgifta p bilen, eller om jeg har penger til bensin.

Jeg hater vre fattig. Penger hadde gjort meg lykkeLIGERE. Rett og slett.

TING HATE: KJEDEMELDINGER

Igjen. Jeg griner langt inne i hjerterota. Over de TOSKETE menneskene, skalte venner, p Facebook som kopierer all slags kjedestatuser. Jeg tar meg selv i tenke at jeg egentlig er ganske taper sjl, i og med at jeg gidder bry meg. Men det er fysisk OG psykisk umulig for meg la det g forbi uten at jeg m kommentere dette. Blodtrykket mitt stiger til farlig hyt niv nr jeg ser slike TRAGISKE og UREALISTISKE statuser p Facebook.

Jeg kan ikke i min villeste fantasi begripe at noen faktisk tror at den er den internasjonale datter-uken for fjerde gang i lpet av en mned. Har dere som kopierer disse statusene mistet helt sans og samling? Skjnner dere ikke at det er en eller annen kid som lager en kjedestatus, (ogs kalt traveltext s jeg en som skreiv) for sjekke hvor mange som kopierer nettopp hans/hennes melding? Hvor mange ganger m jeg skrive HATstatuser retta akkurat til dere dumme dumme mennesker som ikke klarer skrive med egne forbanna ord at du er glad i sstra di, kiden din, mora di eller what-so-ever?

Er du lettere tilbakestende da du ikke klarer vise at du er i mot barnemishandling uten at du m kopiere en status p Facebook? Stemmer, jeg kopierte ikke den fuckings statusen om at alle mtte ta en tegneseriefigur som bilde, for vise at de var i mot barnemishandling. Jeg kopierte ikke statusen, og jeg endret heller ikke profilbildet mitt. SHIIIIT. N tror alle jeg er for barnemishandling. Kjipt.

Enda mer tragi-komisk var det da det kom en ny kjedemelding opp kjedemeldingen. "Ikke endre profilbildet ditt til en tegneseriefigur, dette er en melding laget av pedofile, s barn lettere skal legge dem til som venner. Hvordan skal politiet finne de pedofilen blant et hav av tegneseriebilder?"

For det frste. Er du pedofil, og vil oppn kontakt med barn via Facebook, s er det ikke verre enn finne et bilde av et lite barn og ha det som profilbilde. Eller faktisk bare ha et bilde av seg selv. Jeg tror ikke at kidsa legger til noen flere som venner bare fordi de ser en tegneseriefigur. Dessuten, er det en voksen som gjemmer seg bak et tegneseriefigurbilde, har man noe som kalles IP adresser. WOW. Da kan man spore hvor en melding kommer i fra. It's magic.

Jeg fr vondt i sjela av dere. Jeg grter. Kroppen gjr vondt. Jeg kan ikke fatte at dere virkelig gr rett p kjedemelding etter kjedemelding. Det vil ingen ende ta.

"Ja, men mange av kjedemeldingene er jo koselig da Maaaud."
"Det er jo koselig at man skriver at man har den beste sstra i verden da Maaaaud."

Ja, det er jo fantastisk koselig nr det annenhver uke er "Den internasjonale uken for beste sster"
Jeg vil ALDRI bli tagget i en snn type kjedemelding. Klarer du ikke skrive med egne ord at du er glad i meg, at du har en fin datter, en fin mor, en fin far, en fin bror, at du sttter brystkreft, at du er i mot barnemishandling, at du er i mot pedofili, og hele den regla der. S spar meg. Slett meg fra Facebook. (Dette betyr jo at jeg ikke kommer til ha noen venner igjen der, men dog.)

Kanskje jeg skal lage en ny kjedestatus:
Dette er den internasjonale uken for de som hater kjedemeldinger. Sett denne p din status om du hater kjedemeldinger <3 <3 <3 <3

Ja, jeg elsker hate.

TING HATE; ALLERGI

Allergi er uten tvil Satans verk. da Satan leita etter mennesker straffe, da tror jeg at jeg var nummer en p lista hans. Jeg er vel s og si allergisk mot de fleste dyr som har litt pels p kroppen sin. Katt, hund, hest, kanin, marsvin, ku, geit, ja det meste.

Mitt vesle hodet (jeg juger, jeg har jvlig svrt hue 60,5 cm faktisk) forstr ikke hvordan det ikke kan g an fjerne allergi fra kroppen. Det finnes operasjoner, eller ting man kan gjre for alt mulig annet, men allergi, ja, det er lissom en fin ting ha s det gidder vi ikke eliminere fra kroppen til menneskeheten.

Aller verst er antageligvis det faktum at jeg er forbaska glad i dyr, men velger jeg kose litt med de to vanlige; hund eller katt kan jeg forvente meg tre ulike utfall;

1. Det gr i nesa. Jeg nyser, snn ca 1 million ganger, det uten overdrive. S begynner jeg snrre (ja, jeg vet jeg er ganske sexy), s sitter jeg der med rde nesa, og prver snorte inn alt som holder p falle ut. Not good.

2. Det gr i ya. Ikke no mer sexy, da ynene begynner kl som et helvete. I tillegg er jeg s heldig at jeg m dra ut slim som ligger i ya mine. For to minutter etterp dra ut enda mer slim fordi det kommer nytt hele tida. Da ser jeg forresten ofte ut som verdens strste stoner, med rd slitne yne. En snn special feature p denne pakka er jo det faktum at nr jeg legger meg samme kvelden, etter ha gnidd ya mine i stykker, vkner jeg opp dagen etterp uten den minste sjans for pne ya. Rett og slett fordi slimet har omtrent stifta ynene mine sammen.

3. Det gr i lungene. Ogs veldig sexy. Pusteproblemer, og piping i lunger hals som en uttryka kols-pasient. Jeg blir sliten av reise meg opp fra sofaen, noe som resulterer at jeg m ta astma medisinen min fra den dildo forma inhalatoren min, noe som igjen er sexy fordi jeg ser ut som en 90-ring med lungekreft som strever med puste og overleve det neste minuttet.

N har jeg jugd litt for dere, det er et fjerde utfall.

4. En kombinasjon av alle de tre vrige mulighetene. Da kan du se for deg at jeg er digg. Da er jeg som en 90-rig heroinmisbruker, med kols. I love myself <3

Dessuten har tre av mine venninner skaffet seg bikkje. Takk for det lissom. Vil dere ikke ha besk av meg? Haha! Neida! Men det som er dumt med det hele er jo at forbruket mitt p allergi medisiner og kortison er som bensin til bilen. Det m fylles p alt for ofte.

TING HATE

1. VINTERKJRING
Hvert r kommer den beryktede vinteren, og hvert r er folk alltid seine med legge over til vinterdekk, noe som igjen resulterer i at hvert r, da snen frst faller er det idioter av mennesker som ikke klarer holde bilen p veien. Egentlig kunne jeg droppa setningen hvor det str at folk er sent ute med bytte vinterdekk, fordi det er faktisk ikke dekka som er problemet. Problemet er folk. Folk blir faktisk lettere tilbakestende med engang det ligger litt hvitt p bakken (ikke kokain, men sn, haha).

Enhver som har kvalifisert seg til motta billappen burde klare takle rets frste snfall selv p sommerdekk. Det er noe som kalles kjre etter forholda, dette virker dog som et relativt ukjent begrep for nordmenn rundt om i vrt fagre land. Som ved dette rets frste snfall, hvor jeg for vrig jobbet p nattpent, og snen/isen hadde lagt seg godt p veien. Ikke mindte enn omtrentlig 100 meldinger og tapte anrop fra min mor og min bror faktisk, ventet p min telefon ved endt jobbetid, alle med advarsler om at jeg IKKE mtte kjre hjem. At jeg MTTE bli henta p jobb. Det var glatt TIL OG MED p vinterdekk. Jeg skal innrmme det at i noen sekunder vurderte jeg la bilen st, og heller bli henta. Men advare meg mot ikke kjre hjem fordi det var "livsfarlig" var som kaste bensin p blet, det forsterket mitt nske om kjre hjem p de forbaska sommerdekka, jeg SKULLE prve uansett hva.

Dette blir en solskinnshistorie, fordi jeg kom meg hel hjem, og det samme gjorde Bernard (bilen min). Jeg holdt til og med fartsgrensa, uten noe problem. Bilen holdt seg p veien med glans. Poenget mitt er, som tidligere nevnt, mister 90% av befolkningen sin evne til kjre bil bare fordi de hrer ordet vinter? Det handler om holde god avstand, bremse ned fr svingen, og ikke f panikk. Gud, jeg tror jeg skulle blitt kjrelrer.

Og forresten, noe som jeg gruer meg svrt til er det faktum at vinteren snart er her for fullt, noe som vil si at de drlige og elendige sjfrene som finnes der ute kommer til syne. Du vet, de som kjrer i 40 km/t p en rett strekke, bare fordi det er sn i veien. Nei, du tar feil, selv om det er sn ute vil ikke bilen din plutselig vri om kjre ut i grfta p en rett strekke. Det som skjer er din skyld, fordi du er en drlig sjfr.

Haha. Godt jeg er positiv.

STYLE WAR

Haha. Frekk som jeg er stjeler jeg faktisk denne fra Martin og Vegard sin side; http://bedroomrecords.blogspot.com/
Mer magisk video skal man lete lenge etter. Filmen er fra 1984, og du fr se noen kids som breaker litt, og forteller litt om historien til breakdancing, grafitti og hip hop. Haha. Se og bli glad.

"Headspin, det var det en som brakk nakken av. I Bronx." Awesome.

SAMARITAN FORTSETTELSE

Ja, Veronica og jeg var jo s flinke i gr ga suppe til Natteravnene, som ogs var flinke.
Men vi ga jo ikke suppe kontinuerlig, derfor, ble det jo noen bilder med de bermte jakkene. Haha.







Vi lagde suppe ogs. Selv om vi m meddele det at vi hadde ikke det beste utgangspunktet med en plseklype som rresleiv.




NYE TEES

Laget noen nye tees til butikken. Ta en kikk kjp litt.

http://teesforyou.spreadshirt.no/ <-- Trykk der.

TFY - Tees for you

TUNISIA - OSS

Noen bilder fra turen. Bilder bare av meg og mine to reisevenner, Inga og Cathrine. Takk for en fantastisk tur, og for at dere er s fantastiske.

S kommer en bildeserie med mennesker vi mtte. S kommer en som jeg skal skrive og vise litt om landet, og fortelle dere om scooter ulykka til Inga og jeg. Haha. Vi fly.













Herregud, det er stusselig og si. Men jeg savner Tunisia. Hvertfall Desperados, denne hyggelig puben hvor vi opplevde masse rare mennesker, og mange hyggelig mennesker.
Tur neste r. Lett.

JEG HAR EN S FIN VENNINNE

Min kjre Cathrine Gonsholt.

Takk for at du alltid er her for meg, at du alltid stiller opp, og for at jeg kan dele absolutt alt med deg.

Du er unik, og dyrebar, selv om du driver meg til vannvidd noen ganger (nr du er full, og bruker hundre r p komme deg ut i bilen. Haha).

Jeg er s glad jeg har deg, og du skulle bare visst hvor uendelig glad jeg er i deg.

Denne vakre frkna har til og med spandert tur til Tunisia p meg, vi skal dra 7. august. Ikke hadde du rd, men du ville allikevel, og du skal vite det at jeg er utroooolig taknemmelig! Du er skjnn, og jeg gleder meg til ferie med deg.

Takk for at du stiller opp.

Takk for at du er den du er.

Oss to for alltid <3

 

TING HATE

1. Sommerquiz p tv2, og megaquiz p TVNorge.

Makan til mer talentlse og masete mennesker skal man lete lenge etter. Hele programmet er en jvla awkward suppe, som ingen ende vil ta. ikke minst med tanke p de latterlige premiene de har p sms-konkurransen, jeg blir flau nr disse blir delt ut, og det ser jeg jammen meg programlederen gjr . jeg hadde heller gravd min egen grav, lagt meg oppi, for s begrave meg levende, fr jeg hadde begitt meg ut i akkurat den jobben der.

at innringeren lissom velger hvem luke han skal ha er jug. Eller, selvflgelig, han fr jo velge luke, men det er langt fra tilfeldig hva som er under den. S skru av sier du, ja, jeg gjr det. Men akkurat som sommertid reklamen (p tv2), det brenner seg inn i minnet mitt i lpet av to sekunder, og der blir det vrende, uten sjans for rehabilitering, eller hukommelsestap.

Jeg blir slapp i trusa av de lame ass premiene, og ikke minst de lame ass programlederne.

Untatt, jeg har observert hu Line Victoria der, og hu liker jeg. Men hun er p feil plass.

TING HATE

Et kort, egentlig ganske borkasta innlegg. Men dette m sies et sted, fr det klikker i hodet mitt.

1. Mennesker som legger ut AKKURAT DET SAMME p FACEBOOK. (FB er rota til alt vondt. Jeg vet.) Hvorfor har det seg slik at alle plutselig skal legge ut den samme sangen. Ikke misforstp, jeg syns det er gy om mennesker legger ut sanger de syns er bra, sfremt ikke hele Norge (for jeg har jo hele Norge p vennelista mi. Haha), legger ut akkurat de samme sangene. Det er bra og bli tipset, men snn helt serist, hvor mange av jordklodens befolkning skal linke til forbanna Eminem & Rihanna - I love the way you lie? Eller Airplanes, eller for ikke snakke om Americano.

Herrejesus, jeg fr serist fnatt. HVER ENESTE FORBASKA DAG er det noen som legger ut en av disse sangene. Akkurat som om de tror at folk trenger bli minnet p de. De ligger innprintet i huet mitt om jeg vil eller ei, de forsvinner ikke. SLAPP HELT AV.

Jeg liker sangene, det er ikke noe med det. Men jeg kjenner jeg har lyst til hate sangene, jeg vil ikke hre p de, bare fordi alle gnler om de hele forbanna tida. S vr s snill, legg ut noe nytt, noe jeg kan laste ned, noe ikke alle har hrt, sett eller lest om femti tusen ganger om dagen.

Takk.

(Dessuten er det faktisk lov spille mer en totalt 10 ulike sanger p fest. Det var et hint til gr. Hei, Americano, I Love You med Tone, Glow fra Madcon, og... ja, du gjetter riktig, Eminem & Rihanna - I love the way you lie.)

TING HATE

1. Jeg hater mennesker p facebook, eller p blogger som poster link til forbanna Lano-ungen SIN, og ber meg stemme. Jeg gidder ikke stemme p kidden din, da du, blant alle facebook vennene mine spr om det samme. INGEN er interessert i stemme.

 

2. Den frkna p tv2 som synger "Det er sommertid!! Jeg fr grsninger bare jeg tenker p den. Den er grusom, og det hjelper da lite at den blir sendt snn ca hver reklamepause tv2 har. Sl den av tenker du da, der verste er at jeg rekker det ikke. Den sniker seg inn som en slu liten jvel, og fr jeg har lokalisert fjernkontrollen, er den over. Brent seg fast i minnet mitt.

 

3. VM! Jesus allpakka. Det er p tv HELE tida, og tar vekk super viktige programmer jeg skal se p, som Home and Away. Ikke bare m jeg tle at det er fotball p tv til alle dgnetstider (jeg har heldigvis en kjreste som ikke liker fotball, s jeg slipper bli tvunget til se det p tv), til tross for at jeg har denne goden i livet mitt, blir likevel fotball tvunget p meg. Hvor da sier du? Hvilke andre steder enn facebook. Til alle dere som tror dere er festlige skriver et eller annet om VM i statusene deres, DERE SER P DE FORBANNA SAMME KAMPENE. Gjr dommeren en feil, S VET DE SOM ER INTERESSERT I FOTBALL DET. La FB vre en frisone, dere kan diskutere, syte og grine til hverandre, ansikt til ansikt.

 

PS: De jvla vuvuzelaene (eller ssen det skrives), jeg leste tidlig om disse, (for jaggu, VM er overeksponert i avisene ! Kjre Gud befri meg). Det vil si, jeg leste ikke, jeg s bare at vuvuzelaene brkte s, og at de ble vurdert bannlyst fra kampene. Jeg trodde det var venezuelerne. HAHA! (Jeg skammer meg nesten for si det, fordi jeg fant ingen logikk i det selv, men det var da slik at jeg trodde det da. Honest mistake).

TAKK!

VISSTE DU AT....

..en HDMI kabel ogs kan lede lyd.
Det visste jeg Espen!

I'M GETTING OLD

Jeg har blitt en person som jeg erter andre av mine eldre venninner for vre. Jeg har blitt gammel og voksen, og jeg skal rlig innrmme at det er litt skremmende.

Jeg skrev opprinnelig et langt innlegg p om dette p fredag, da det var akutelt, men fra iPhonen er det fuckings umulig blogge og alt ble slettet. Thank you Apple og blogg.no fordi dere faen ikke klarer vre kompatible med hverandre.

Anygaaay. Jeg kom hjem fredag, rundt tolv, etter en hyggelig grillings med familie, svigersster, og fine venner. Samt en film kalt I am sam. (By the way, har du ikke sett den? Da burde du virkelig se den. Vakker vakker film.) Hvertfall, jeg kom hjem, og Espen var ute dreiv hor. Jeg syns det var deilig kunne legge seg tidlig p en fredag, og bare slappe av.

Som om ikke det var oldie nok, Kjetil som bor oppe hadde som vanlig fest. (Haha. Det er bare hyggelig det alts.) Men jeg l i senga og tenkte over hvor deilig det var vre edru, og det ikke skulle ut drikke. La oss innse det, jeg har blitt s seris at man m le. Til vanlig hadde jeg joina gutta oppe, tatt med meg spriten, drekt meg drita, dansa p bordet med buksa nede og vrt ufyselig s til de grader. Men der l jeg, nesten jomfrulig i senga.

(PS: Alle fulle mennesker, dere er ikke s flinke til synge sanger som det dere tror. Dere kan heller ikke halvparten av teksten, og dere hres egentlig ganske stusselige ut. Haha. Gutta oppe sang en del for si det snn, og det hrtes litt trasig ut. Men dog sjarmerende.)

Enda et bevis p at jeg er oldie, er at jeg lager middag til Espen hver eneste dag, jeg spr om jeg skal vaske noen klr for'n, og i tillegg ringer han meg nr han ikke finner tinga sine. For jeg vet hvor de er, hver gang.

 

DET VAR DET JEG SKREIV P FREDAG. Les dette, s skal dere se hvor voksen jeg lissom var p lrdag. Haha.Det kommer i neste innlegg.

FACEWHORE

Facebook er noe forbanna dritt, og facebook er egentlig roten til masse dritt og sjalusi. Dessuten er det en skryteportal, og jeg er en del av det sjl. Det irriterer meg egentlig, men jeg er s nysgjerrig, og klarer lissom aldri slette meg helt.

 

P facebook skriver man om hva man gjr, hvem man henger med, om man drikker, om noen vil drikke med deg osv.

Man forventer respons p det man gjr, og det er en god mte f oppmerksomhet p.

Men en ting jeg syns er fjernt, er om jeg f.eks skal sprre en venninne om hu vil vre med drikke. Hvorfor kan man ikke bare sende en mld, som man er (nesten) sikker p blir lest med engang, i stede for skrive det p facebook? Det er egentlig jvli rart om du tenker deg litt om. Vi vil at folk skal se hvem vi er med, og hva vi gjr.

Man skal markere at man er "in a relationship" og noen vil gjerne markere at n er man singel. Jeg for min del syns ikke akkurat det er fett at "hele" facebook har muligheten til se nr jeg blir singel. Da blir bruddet lissom ekstra srt.

Men selvflgelig, jeg er en del av det selv. jeg oppdaterer status nr noe morsomt skjer, eller sier at n skal jeg bli btte og lignende. av og til er det fett med facbook, og jeg er selve definisjonen p facewhore, men innerst inne syns jeg det er noe jvla dritt, og jeg blir rar av det.

Litt motsigende at jeg skriver blogg kanskje, men det er et fint sted kunne dele det jeg vil av tanker, og jeg glemmer at det faktisk er folk som leser. Men folk har selv muligheten til velge lese det jeg skriver. P Face blir man ptvunget se hva alle gjr hele tida. Dessuten blir jeg sjalu av Facebook.

Jeg merker selv at det er jo koselig f f.eks komplimenter p facebook, eller at mennesker skriver fine ting. Vi legger ut de fineste, morsomste eller kuleste bildene vi har, og venter p kommentarer. Men hva har porfilbildet mitt egentlig si? De som virkelig betyr noe for meg vet da akkurat hvordan jeg ser ut. Om kjresten skriver at han er glad i deg s blir man lissom veldig stolt, fordi ja, det er noe med vise det i offentligheten. Men kjre vene, bryr vi oss s mye om hva "offentligheten" tenker og ser? Forhpentligvis vet man jo at kjresten er glad i deg.

Jeg skulle nske FaceBook kunne forsvinne, s vi kunne blitt normale igjen.

 

HAPPY...

Bunny!

 

 

De er funny!

 

 

Haha

There Was A God Before Me, There Won't Be A God After Me. - Jedi Mind Tricks - Deathbed Doctrine

Vr S Grei

Hvorfor i heite blinker ikke biler jeg mter p veien nr de har kjrt forbi en kontroll hvor jeg potensielt sett kan bli stoppet?

Er det tungt for deg? vanskelig for deg?

Jeg vet det lissom ikke er lov, og selvflgelig ser jeg an bilene jeg blinker p nr det er kontroll. Men herregud, vr et godt medmenneske s jeg eventuelt kan f senket ned farten, tatt p meg beltet eller hva det n skulle vrt.

 

Jeg blir mektig provosert over de som ikke blinker nr jeg kjrer inn i en kontroll to sekunder etterp.

 

S please, gi meg et lite blink. Jeg gjr alltid det mot andre.

Nixon

Ja, jeg har kjpt meg en ny Nixon klokke igjen.

Jeg fler det blir litt feil skrive dettte innlegget nr jeg i forrige innlegg klaga over hvor fattig jeg er.

Men til mitt forsvar, klokken ble kjpt for en stund siden, for kun 240 kroner inkludert frakt, fra Ebay sklart. Min yndlingsbutikk <3 Haha!

 

Hvertfall. ja, jeg er fortsatt fattig. Men se p denne fine lille saken jeg fikk. Tribella heter den, og er som et vakkert armbnd! Den er faktisk enda litt kulere i virkeligheten :)

 

Bildet er pop up, s trykk p det for f det strre! haha!



 

N vil jeg gjerne ha den i flere farger , men m vente se om jeg fr noe igjen p skatten! Haha.

Jeg er hekta p Nixon-klokker, jeg ville gjerne hatt alle. Eller, nesten alle. De lager s vanvittig mye vakkert!

LITEN EDIT: Det skal ogs sies at jeg har feite hndledd, s for f p med armbndsklokka m jeg ta p bodylotion eller spe s den glir lettere fram til hndleddet. Haha


PS: I dag har jeg framfrt foran klassen. Det var skummelt, men jeg tror jeg var litt flink. Heldigvis var det gruppeframfring!

 

 

Dagens

Har du hrt om fiskeren som var lei sei?

Organ Donor

Det her er faktisk en ting som engasjerer meg ganske mye.

Det er egentlig en snn ting jeg mobber andre for, for jeg syns det er fantastisk festlig nr folk er veldig engasjerte og ikke har noen forstelse for at folk ikke er like ivrige som de.

Anywaaaay.

Jeg syns i utgangspunktet alle burde vre organ donor, og at man heller skulle sagt i fra om man IKKE vil. Det er vre organ donor, og at flere blir det tror jeg kan redde MANGE menneske liv, eller, jeg tror ikke, jeg vet.

Jeg minns det er 7 (?) ulike organer vi kan donere bort, om man dr. Du kan, etter du er dd, utgjre en STOR forskjell og kanskje redde liv for syv ulike personer. Hva skal du med organene dine etter du er dd? Det er da ingen som ser at organene dine er vekk, og sier du at du ikke vil bli skjrt i, s beklager, men da er du jvla egoistisk.

Jeg kan faktisk ikke finne en god unnskyldning for ikke vre organ donor, bortsett fra om du har sykdommer som kan smittes videre ved transplantasjon.

Du kan tenke deg selv, om din bror, eller sster, mor, far, bestefar, bestemor, onkel, tante, mann, dame eller beste venn har en tilstand hvor hun/han trenger ett nytt hjerte for overleve, og dette fr du via en organ donor. Du hadde satt umtelig pris p det, og er det ikke da rett og rimelig at du da kan gjre dette for andre, om livet ditt tar slutt?

Jeg mener det. Si ja til vre organ donor. Det kan vre en dag at noen hjelper deg p denne mten. Det minste er at du kan gjre det igjen, om du en dag forsvinner ut av denne verden.

 

Dagens

Har du hrt om han som skulle opptre, men s vknet han ikke fr halv fire.

Dagens

Dven, deg skulle jeg gjerne ha vrt nedi buksa p, sa gutten til jenta.

Hvorfor det? spr jenta, der er det jo et rasshl fra fr av.



Mohaha.

Plakat

Jeg er jo som kjent en ivrig Ebayer, ikke mindre ivrig var jeg her forleden dag hvor jeg var p brillejakt.

Jeg elsker briller, vel og merke p meg selv. Jeg syns svrt f andre er fine med det. Haha. Det verste er at det er sant.

Men anyways, jeg fant meg et par awesome Bill Gates briller, var strlende fornyd fordi det var "Buy It Now", lykkelig og ivrig betalte jeg mer enn gjerne.

 

S i dag fikk jeg mail: "Your Bill Gates poster have been posted"

Hjerte banka, og jeg kjente jeg egentlig blei litt lei meg i hjerte. S sjekka jeg item description, javel, en plakat av Bill Gates med briller blir snart hengt opp p mitt rom.

Her er den; haha




 

Dagens

Hvorfor kan ikke jeg si pils, nr Hansa l?

La Meg Vre Alene

Jeg HATER alle andre som kjrer bil. Eller det vil si ikke absolutt alle andre, men mesteparten. Det er s mange som kjrer i 5 kilometer i timen, bare fordi det er litt sn p veien. Bilen din legger seg ikke ut i en sladd midt p en strak slette. Eller de som finner det for godt plutselig bremse, slik at jeg kan kjre forbi.

Jeg hater ogs de som ikke klarer flge sin vikeplikt, de som venter i hundre r p kjre ut av et kryss fordi de m ha 1 kilometer lang klaring fr neste bil kommer. Eller den gamle mannen jeg kjrte bak, som i rundkjringa, m ha trodd at han hadde vikeplikt for bilene som skulle inn i rundkjringa. Nei, her stoppet vi like s godt i rundkjringa for overholde en vikeplikt du faen ikke har.

Jeg hater ogs folk som skal parkere bilene sine, de fleste er evneveik, og bruker 10 minutter p rygge inn p en parkeringsplass. Det er tydeligvis ogs vanskelig for folk parkere litt nrme andre biler, der det normalt er 10 parkeringsplasser er det n 5 fordi folk er allergisk mot st litt nrme en annen bil. Jeg var p sykehuset i dag, og nr bilene str parkert med 1 meter mellomrom, s er dette faktisk for mye. Parkeringa er ikke stor, tenk p andre.

La meg vre aleine p veien. Haha.

Dagens

Hrt om fangen som spurte om han kunne f rmme til middag?

Jada

Jeg har vrt p en liten handletur med vakre Inga i dag.

Jeg har kjpt meg en awesome ring, p Glitter.

En awesome jakkegenser, p H&M.

En awesome lue p Cubus.

Samt nye sorte Converse, p Urban De med hvit sle. De gamle var s hullete, g med de p vinteren blei for kaldt. Da kan jeg ha p meg Conversa til kjolene mine, det syns jeg er s vakkert <3

Jeg har kjpt punktvipper, s jeg kan f lange byde vipper til fst.

s har jeg kjpt gave til Merethe sin bursdag som skal feires til lrdag, nr jeg har bursdag. Haha.

 

I morgen legger jeg ut bilde av tinga. N er jeg trtt i tryne, og orker det ikke.

Dagens

Hrt om elgen som svmte over elva for bli rein?

Dagens

Vet du hvorfor atlanterhavet og rdehavet ikke er venner? De er ikke helt p blgelengde.



Dven. jeg er morsom.

Dagens

Hrt om jenta som hadde tatt silikon, hun hadde vrt i en titsmaskin!

Haha!

Dagens

Hrt om indianeren som ikke ville hugge ned treet, fordi han var en del av stammen?

Dagens

Hrt om snekkeren som lista seg rundt hjrnet?

Jeg Skal Slutte N

Jeg blir ofte litt besatt av ting. En periode var det Nomis gensere, s var det tskjorter. S var det wayfarer briller, ja osv. Jeg fr veldig dilla p ting, og jeg har fortsatt dilla p det, men jeg har lagt meg over kjpe perioden p de forskjellige tinga n.
Eller, n ble jeg plutselig besatt av Nixon klokker. Fordi jeg finner s innmari mange billige p Ebay.

S n har jeg kjpt med enda en. En The Score til, bare i slv. Er kjekt ha en i bde gull og slv. Jeg har ikke penger, derfor er det litt galskap. Hvertfall nr jeg igjen mtte lne penger av Mastercarden til min syster. S n er det slutt p handel p Ebay, hvertfall fram til jeg fr penger, som er min egne, og jeg har litt til overs.

(Selv om jeg m innrmme at jeg har vannvittig lyst til rane en bank for stikke inn til Drammen p torsdag, p Nixon sitt lagersalg. De selger en hel haug av fjorrets modeller til godt over 50 %. Det er en skam at jeg er fattig akkurat n.)

Huff. Masse penger hadde gjort meg lykkeligere. Hvertfall p overflaten. Haha.

Meeeen hvertfall, her er klokka jeg kjpte, samme som sist, The Score, bare i slv :)
silver

Skryt Skrytesen fra Skrytstad

Jeg har kjpt meg enda en klokke fra Ebay.
En Nixon klokke til, selv om jeg ikke har ftt den andre en gang.
Jeg har leita etter den lenge til en billig penge.
Plutselig, der var'n. Jeg hadde ingen penger, 8 kr p kortet (de brukte jeg forvrig opp i dag p Ikea, kjpte en vrrull) men klokka skulle jeg ha for det. Dermed lnte jeg penger av min flotte sster, det takker jeg Gud for. No kiddin'.

Jeg skal skryte, fordi dette er en av de fineste klokkene jeg vet om. Nixon - The Score. Gullbelagt. Jeg fikk kjpt den for den fine sum av 75 dollar (439,08 NOK) MED frakt. AWESOME.


Se p'n. Fin?
a066hero501

Nixon - The Dictator

I gr fikk jeg meg endelig en Nixon klokke fra Ebay. jeg har jo leita etter det i lang tid, men det ender alltid opp med at jeg gr glipp av siste innspurten av budrunda.

Men det er jo ikke snn veldig krise, fordi de fleste klokkene kan man finne der inne hele tiden. Men den jeg fant n, har jeg ikke sett der fr. Jeg ble helt fiksert skulle ha den. jeg gikk den. For den fine sum av 500 kroner, MED frakt. AWESOME.

Grunnen til at jeg s gjerne ville ha den er fordi;

- Trykker du p en knapp sier den hvor mye klokka er
- Man kan ta opp lyd
- Den kan holde p opptak opptil 3, 5 minutt
- Jeg kan alts spille inn min egen stemme, og den kan vekke meg med den lyden jeg ha valgt!


JEG GLEDER MEG STORT TIL JEG FR DEN!! :)
har ogs bestilt no snn covers til iPhonen. Men det er ikke s nye.


Klokka er som den her. Litt drlig bilde det her da men, og s er den ikke lik i fargene.
dic

Les mer i arkivet April 2015 Januar 2012 Desember 2011
hits